Kurs: Markedsføring for studentforeninger
I markedsføringskurset er målet at dere skal bli litt klokere på hvordan dere kan markedsføre studentforeningen, laget eller organisasjonen deres.
👀 Bli synlige!
Hvordan skal vi få ut budskapet vårt til de rette folka? Hvilke sosiale medier skal vi bruke? Skal vi lage plakater, og hvordan?!
Svar på disse spørsmålene er bare noe av det dere vil få i dette kurset om markedsføring av studentforeninger. Vi går ganske grundig til verks, så bruk gjerne innholdsfortegnelsen til å hoppe mellom de ulike delene etter kursets slutt, slik at dere er sikre på at dere får med dere de delene som deres forening trenger mest.
Lykke til! 👊
Hva er markedsføring?
Markedsføring er en aktivitet som går ut på å dirigere varer og tjenester fra produksjon frem til forbrukere og brukere. Det omfatter planlegging, gjennomføring og oppfølging av alle aktiviteter knyttet til distribusjon av varer, ideer og tjenester i den hensikt å tilfredsstille kundenes behov og sørge for lønnsomt utbytte for bedriften.
Kilde: snl.no
Enklere forklart, hva er markedsføring?
Du ønsker å treffe de DE RETTE FOLKA (målgruppen din) med det du ØNSKER Å SI (budskapet ditt).
Dette kan du LEGGE EN PLAN for, eller du kan la det SKJE AV SEG SELV. Slik får du oppmerksomhet rundt budskapet, tjenesten eller produktet ditt.
♟ Lag en mini-markedsstrategi
🎯 Mål med markedsføring: hva, hvem, hvor?
Start gjerne med å svare på følgende spørsmål:
Hva er merkevaren deres?
Hva er målet med markedsføring av foreningen?
Hvem er målgruppa?
Hvilke kanaler og verktøy bør vi bruke?
Hvem skal gjøre det?
1. Foreningen som merkevare
Dere bør ha et forhold til merkevaren dere skal "selge". Hva driver dere med og hvem er dere? Prøv å se dere selv utenfra eller spør noen utenfor foreningen om hvordan dere fremstår. Google foreningen deres (dersom den ikke er flunkende ny) og se hvordan dere tar dere ut på nett. Kanskje dere må justere dere inn til kjernen igjen? Jo tydeligere merkevaren deres er, jo lettere blir den å "selge".
2. Hva vil dere oppnå?
Hvilket resultat vil dere oppnå med jobben dere legger i å markedsføre foreningen deres? Ønsket resultat av markedsføring av en forening kan være:
Få flere medlemmer.
Engasjere flere deltagere til å komme på arrangementer.
Skaffe flere frivillige.
Skaffe sponsorer eller nye inntektskilder.
Bygge omdømme og økt kjennskap.
Tilgjengeliggjøre en bestemt kampanje.
3. Hvem er målgruppa?
Basert på hva dere skal oppnå med markedsføringen, kan dere nå peke ut hvem som er målgruppa eller målgruppene dere skal treffe. Aktuelle målgrupper kan være:
Nye studenter eller studenter tilhørende et bestemt studie, kull eller linje.
Studenter på én campus eller kanskje alle USNs campuser? Alle studenter i hele Norge?
Ansatte ved universitetet og/eller lokalt næringsliv (om det for eksempel gjelder spons).
Lokalbefolkningen? Ved større arrangementer som konserter med kjente artister, vil det kanskje være aktuelt å henvende seg til lokalbefolkningen i vertskommunen for å få solgt nok billetter og dekke inn utgiftene (slik som Kroa i Bø gjør).
4. Utforming av budskap
Nå som dere vet hva dere skal oppnå og hvem dere skal treffe, er det på tide å forme budskapet. Hva ønsker dere å kommunisere og på hvilken måte?
Dersom målet deres er å få flere studenter på campus til å komme på arrangementene deres, bør budskapet utformes slik at man raskt forstår hvem dere er og hvilke eller hvilket arrangement dere tilbyr.
Dette kan dere for eksempel gjøre ved sette "produktet" deres (arrangementet) i hovedrollen for å på ulike måter påvirke mottakerne til å delta: Vis hvor gøy det er på arrangementene deres gjennom bilder og film, få noen som har vært på et arrangement til å fortelle hvorfor det var så bra, få frem de unike salgspoengene deres (studentpris, god stemning) osv.
Når dere nå har definert hva dere skal markedsføre, hva som er budskapet og hvem som er mottager av budskapet, er tiden kommet til å tenke gjennom valg av kanal(er).
📺 Kanalvalg
Dere kan treffe målgruppa på tre typer flater:
Egne (dere har kontroll selv og kan forme og bruke dem etter eget ønske).
Betalte (krever finansiering).
Fortjente/organiske (vanskelig og ukontrollert).
Under kan dere lese mer om hvilke kanaler som havner under hver flate.
🎬 Valg av kanal i VisKom (visuell kommunikasjon) linjeforening:
Hvordan markedsføre eventer fra en liten linjeforening med en veldig konkret målgruppe? Camilla fra VisKom linjeforening på USN Campus Drammen deler sine erfaringer.
1. Egne kanaler
Egne kanaler er kanaler dere har kontroll over selv. Her er det lett å styre etter en satt strategi.
I vrimmelen av budskap kan det være vanskelig å stå ut med en plakat. Et kort og tydelig budskap og sterke farger kan hjelpe til.
Egne kanaler kan være:
Stunts (for eksempel fem minutter på begynnelsen eller slutten av en forelesning), stands, plakater. Les mer om å stå på stand i Rekrutteringskurset.
Nettside, blogg, e-post, nyhetsbrev.
Kontoer i sosiale medier: Facebook-side, Facebook-gruppe, Facebook-arrangement, Instagram, Snapchat, Jodel, YouTube, LinkedIn.
Sørøst-kalenderen.
Registrer foreningen gratis på frivillig.no og få annonse på deres digitale oppslagstavle.
Debattinnlegg i avis.
Legg inn foreningens arrangementer i Sørøst-kalenderen
Sørøst-kalenderen er studentene i Sørøst-Norges egen kalender, og samler alt som skjer både digitalt og fysisk på eller i nærheten av campus.
Kalenderen er tilgjengelig både i Student Sørøst-appen og via nettsiden ssn.no og har dere en egen nettside kan den enkelt bygges inn. Via knappen Opprett arrangement kan dere legge inn arrangementene deres og nå ut til svært mange studenter.
🎬 Slik legger du enkelt inn arrangementer i Sørøst-kalenderen:
Alle studentforeninger, lag og organisasjoner bør bruke Sørøst-kalenderen til å markedsføre arrangementene sine - og i denne filmen viser Simon i SSN hvordan du enkelt melder inn ditt arrangement, enten fra Student Sørøst app eller via ssn.no
2. Betalte kanaler
En betalt kanal vil i større grad kreve finansiering. Enten fordi det koster penger å bruke selve kanalen eller fordi noe skal produseres og må betales.
Betalte kanaler kan være:
Banner, beach-flagg, roll-up.
Effekter eller give aways med logo på.
Visittkort, flyers, brosjyrer, større plakater enn A3.
Fysiske reklameboards, bussreklame, kinoreklame osv.
Google og Facebook-ads.
Profesjonelle influensere.
Annonsering i sosiale medier.
Annonsering i aviser eller magasiner.
3. Fortjente eller organiske kanaler
Disse flatene er gjerne uoversiktlige og vanskelige å ha kontroll over, ettersom de lever litt av seg selv.
Medieomtale.
Jungeltelegrafen, "word on the street".
Delinger i sosiale medier.
Omtaler på Facebook.
Reviews på Google Business.
Treff i søkemotor.
Skjermdumpene viser studenthuset Huset på Campus Vestfold som har tatt eierskap til Google Business, og det nye studenthuset Første Etasje i Drammen som ikke har tatt eierskap og fylt ut informasjonen enda.
Google Business
De aller fleste tyr til Google når de leter etter informasjon og mange har god bruk for informasjonen som dukker opp direkte i Google når det kommer til for eksempel åpningstider, adresse og annen konkret informasjon. Denne infoen bør dere ta eierskap til og holde oppdatert, dere kan legge til bilder og følge med på og svare på eventuelle reviews.
Google Business er nok aller mest aktuelt for studenthus med åpningstider og en fast beliggenhet, men kan også være nyttig for andre studentorganisasjoner, spesielt om dere har en nettside. En oppdatert Google Business gjør dere mer søkbare, noe som aldri er feil!
🤳Sosiale medier
Har dere lyst til å nå ut til mange er sosiale medier en ganske åpenbar vei å gå. Her er noen tips:
For det første er det lurt å få en oversikt over hvilke plattformer som er der ute og hvordan de fungerer. De fleste kjenner godt til Facebook og Instagram, men TikTok er også blitt en stor plattform med muligheten til å nå mange.
Store deler av Norges befolkning er på Facebook, men det er særlig eldre generasjoner som er aktive medlemmer. Det er kanskje ikke her man når flest unge studenter, men Facebook fungerer veldig godt hvis man vil dele arrangementer eller ha en aktiv diskusjon i lukkede grupper.
Instagram har en litt yngre målgruppe, og her er det viktig å bruke de ulike verktøyene riktig. Der Storys har kort levetid, og oppleves live, har Innlegg lenger levetid, og trenger ikke være like «akkurat nå». Reels-videoer når gjerne flere nye brukere enn både Storys og Innlegg, men videoer bør være korte for å holde på seerne.
TikTok
TikTok har nok den yngste målgruppen. Her når man gjerne dem mellom 16-24 år. På TikTok er humor viktigere enn på de andre plattformene. Det krever kanskje litt mer å lage en TikTok-video fremfor å legge ut et innlegg på Facebook eller Instagram, men har du tiden kan det gi stor gevinst!
Lag film!
Korte filmer kan gi stor verdi. Dere trenger ikke være proffe filmskapere, bare husk å ha en tydelig vilje med hva filmen skal si og gjør deres beste for å fange seeren i løpet av de første sekundene. Og husk teksting (mange ser video uten lyd, i tillegg kreves det for universell utforming)!
Denne reelen på SSNs Instagram følger en ganske enkel oppskrift og er laget for å promotere et gratis kurs fra SSNs helsetjeneste. Kurset oppnådde mange påmeldinger!
Å lage et storyboard kan være en god start selv for korte filmer. Få gode tips til planlegging av innhold i neste film!
Tips! Google "storyboard" for å finne en mal du kan laste ned og skrive ut!
🎬 Se SSNs some-ansvarliges publiseringsråd:
Tuva er some-ansvarlig i SSN og gir gode tips til planlegging og publisering av innhold i sosiale medier.
Når du skal velge hvilken eller hvilke plattformer du vil bruke, bør du tenke på hvem du skal nå, men også hvilken kapasitet du har.
Det er mye bedre å gjøre en god jobb på én plattform, fremfor å gjøre det halvveis på flere.
SoMe krever mer enn du tror, så sett av tid og fordel oppgaver om dere er flere.
Lag gjerne en plan for hva som skal deles når og hvor.
Mye innhold kan lages på forhånd. Lag klar flere videoer på en dag, og publiser dem utover hele måneden.
Til slutt, dropp filter! Vi liker å føle at vi blir kjent med de vi følger. Tør du å by på deg selv og vise hvem du/dere er blir det mer spennende for følgerne deres!
Følg med på statistikken deres i sosiale medier
Algoritmene endrer seg ofte, så det er skummelt å si noe kategorisk om når det er lurt å poste, hvilke poster som når flest osv - men dere kan selv følge med på hvordan en post når ut. Test ut litt ulike poster, legg ut til ulike tider og følg med på statistikken, så lærer dere fort hva som treffer deres publikum best.
🪧Analog markedsføring - utenfor internett
Plakater, flyers, ting og tang med logo eller budskap på, store beachflagg eller roll-ups. Dette er noen av mulighetene dere har når dere skal synliggjøre dere på campus.
I disse klimakrise-tider kan det være greit å begrense bruken av papir og særlig papir med kort levetid som vil bli kastet i løpet av kort tid. Plakater kan designes slik at de kan brukes på nytt, eller dere kan være gode på å kun produsere plakater med budskap dere vet vil vare en god stund.
I SSN tenker vi oss alltid om både to og tre ganger før vi skriver ut plakater. Flyers og visittkort har vi sluttet helt med (de går dessverre altfor ofte i søpla noen sekunder etter at de er mottatt), og til og med brosjyrer om tilbudene våre til dere som er studenter, har vi kuttet ut.
Vi er heldige som har en rigg med digitale infoskjermer hvor vi når godt ut. Dessuten kan vi sende ut varsler i Student Sørøst-appen når vi virkelig ønsker å nå målgruppa vår, så det er ingen tvil om at en studentforening drevet av frivillige har helt andre forutsetninger. Derfor, lag noen plakater med god samvittighet, men bruk denne markedsføringsmetoden med litt mer omhu enn generasjonene før dere. Da kan det dessuten tenkes at plakatene vil synes enda litt bedre - når de ikke drukner i mengden!
Når det kommer til stæsj med logo på, er også dette et lukket kapittel i markedsføringshistorien vår. Vi jobber for en bærekraftig forretningspraksis hvor alle leddene skal være ansvarlige. Når vi kjøper inn arbeidstøy eller t-skjorter for å gjøre de ansatte synlige til studiestart, er det med visshet om ansvarlighet i alle ledd.
Hvordan lage en plakat?
Canva er et glimrende program å lage plakater i, både for digital og analog markedsføring. Det finnes mengder av ferdige maler og formater til både utskrift på papir, nettsider og ulike sosiale medier.
🎬 Simon er prosjektleder i SSN og viser deg hvordan du lett kan lage en plakat i Canva:
Canva er et supert gratis-program med mengder av ferdige design som du selv kan tilpasse. Lær deg å lage en enkel plakat til et arrangement!
Konkrete råd for plakatmekking:
Viktig: Budskapet skal kunne oppfattes raskt og på lang avstand.
Tygg budskapet godt og lag så lite tekst som mulig!
Tenk blikkfang og tydelig grafisk profil - husk å følge deres egen profil for gjenkjennelighet, få med logo for tydelig avsender.
Husk alltid: Sted, dato, pris.
Få med om det er servering (gratis?!), konkurranse eller noe annet som kan lokke.
🎨Visuell identitet
En visuell identitet er en viktig del av å etablere gjenkjennelighet og troverdighet for en merkevare. Samt skille den ut fra gitte konkurrenter.
Her kommer noen holdepunkter når dere enten skal se på eksisterende profil på nytt eller starte helt på scratch:
Definer mål og verdier:
Start med å definere målene for den visuelle profilen deres. Hva ønsker dere å oppnå? Hvilke verdier og budskap vil dere formidle?Målgruppe:
Hvem er målgruppen deres? Hva ved merkevaren deres appellerer til dem?Konkurrenter:
Hvem er de og hvordan ser de ut?USP - unike salgspoenger - unique selling proposition (Rosser Reeves):
Hva er unikt for deres merkevare vs konkurrentene? Hva skiller dere fra de andre? Er det gratis eller studentpris? Har dere et fantastisk miljø? Nydelige frynsegoder for frivillige?Logo og profil:
En logo er essensen i den visuelle profilen. Den bør være enkel, ikonisk og representere bedriftens identitet. Vurder farger, fonter og designelementer som passer til merkevaren deres, og skiller den fra konkurrentene.Profil:
I tillegg til logo kan profilen deres bli tydeligere ved hjelp av farger, font, bildestil og andre grafiske dekorelementer. Samlet uttrykk bør henge sammen i alle disse elementene. Tenk helhet. Merkevaren må opptre unisont på alle flater.Profilmanual:
Dokumentér alle elementene dere har opprettet i en visuell profilhåndbok. Dette inkluderer riktig bruk av logo, farger, fonter og designelementer. Dette sikrer en enhetlig og profesjonell presentasjon.Implementer den visuelle profilen:
Bruk den visuelle profilen konsekvent på alle plattformer og i all kommunikasjon, inkludert nettsider, sosiale medier, trykte materialer og annen markedsføring. Dette bidrar til å bygge gjenkjennelighet. Vær konsis og tro mot den visuelle identiteten. Stick to the plan med andre ord.
📷 Bildemanér, bilderedigering og copyright
Bildemanér
Bildemanér handler om holdningen deres til bruk av bilder når dere kommuniserer visuelt. Når dere har tatt et valg og nedfelt noen regler knyttet til bildebruk, blir det enklere å velge riktig og i tråd med profilen hver gang det er et behov for bilder.
Eksempel: Vi bruker fargebilder i varme toner, av ekte mennesker i ekte situasjoner. Vi bruker helst bilder vi har tatt selv. Ekthet trumfer kvalitet. I promotering av arrangementer legger vi ikke tekst på bildet, men bruker et høyoppløst bilde i kombinasjon med søkbar brødtekst.
Er det noen som er gode til å tegne i foreningen deres, kan illustrasjoner være et godt supplement til foto! Husk å holde dere til samme strek for gjenkjennelighet.
Redigering av bilder og film
Noen ganger må man gjøre noen justeringer på bilder, og når det kommer til film er det gjerne avgjørende for et godt resultat. Det finnes en rekke gode, gratis programmer for å redigere bilder og film:
Foto:
PS Express (mobilapp)
Afterlight (mobilapp)
Mojo (mobilapp)
Film:
CapCut (både mobil og web-app)
Splice (mobilapp)
Freesound.org (gratis lydklipp til bruk i film)
Opphavsrett / copyright
Det er fristende og lett å "låne" bilder, tekst og musikk som finnes på internett. Men er det lov? I mange tilfeller kan Lov om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) være gjeldende, og det kreves lisens fra eieren av verket for å kunne benytte for eksempel et bilde til en kampanje eller musikk til en filmsnutt. I Norge gjelder loven i 70 år etter rettighetshavers død.
Brudd på åndsverkloven kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Dette skjer nok i liten grad for bruk av et bilde man ikke har rettigheter til, men det er uansett god skikk å spørre om lov før man tar noe i bruk, og kreditere den som har tatt bildet.
Det tryggeste er å benytte eget materiale (hvor avbildede personer har samtykket til bruk) eller laste ned lovlige filer fra en tjeneste som tilbyr dette, enten gratis eller via betaling.
HUSK: Alkoholreklame er ulovlig i Norge, så ikke del bilder av situasjoner i bar med synlig alkoholreklame. Ta også en ekstra sjekk når dere deler bilder fra arrangementer, særlig fra bar - ville du selv ønsket å bli fremstilt på denne måten?
Tips til sider med gratis materiale til fri bruk:
Pexels.com (bilder og video)
Unsplash.com (bilder)
Pixabay.com (bilder, film og musikk)
New Old Stock (gamle arkivbilder fra offentlige arkiv)
👨💻Tekst: tone of voice, emojis og UU
Tone of voice...
...eller verbal identitet som vi kan kalle det på norsk, kan være greit å ha kjennskap til når foreningen deres skal kommunisere med omverdenen.
Tone of voice handler om hvordan dere sier noe, ikke om hva dere sier.
Nå er det altså på tide å tenke gjennom hvordan dere henvender dere til publikumet deres, hvilke ordvalg dere gjør og med hvilken stemme og personlighet dere velger å kommunisere.
Tenk gjennom dette:
Hvordan henvender dere dere til leseren? Setter dere leseren i fokus ved å bruke du eller dere som vi gjør i dette kurset ("Du som er engasjert i studentfrivilligheten kan ha nytte av dette kurset")? Snakker dere alltid utifra dere selv og bruker vi ("Vi har laget et kurs for dere")? Eller går dere for det mest upersonlige og bruker man ("Man kan ta dette kurset om man vil lære mer om markedsføring for studentforeninger")?
Bruker dere ord som dere selv og målgruppa vanligvis ville brukt, eller er dere mer offisielle og formelle?
A-endinger eller en-endinger?
HVEM er dere i forhold til leseren? En kul bekjent? En fagperson? Belærende og fornuftig? Formell og kortfattet?
Se for dere en mottager av teksten når dere utformer budskapet deres, og forestill dere hvordan deres tone of voice vil treffe.
Klarspråk
Klarspråk innebærer å bruke ord og uttrykk som leserne i målgruppa forstår, fremfor fremmedord og "stammespråk". Struktur og utforming av teksten er like viktig, som å skrive det viktigste først i teksten.
Språkrådet kan klarspråk! Les mer og bli klokere på hvordan dere skal skrive gode, klare tekster i alt fra stillingsutlysninger til Facebook-arrangementer.
Emojis
Bruk av emojis kan støtte en tekst og gjøre den mer levende og relevant. Emojis kan for eksempel gi større rom for å uttrykke en følelse eller sinnstilstand når vi kommuniserer, og positive symboler er vist å gi bedre effekt i for eksempel en tekst som skal føre til salg. Tenk på at symbolene du bruker skal passe til målgruppa og hjelpe deg med å fremheve budskapet ditt. Og ikke bli altfor ivrig, da virker det fort mot sin hensikt!
Universell utforming
Universell utforming betyr at brukere, uavhengig av sine forutsetninger, kan ta i bruk nettsider og apper i hverdagen.
🎬 Få et innblikk i hvorfor universell utforming er så viktig i denne lille filmen:
Få et innblikk i hva universell utforming er og hvorfor det er viktig i denne filmen fra uutilsynet.
Universell utforming er altså spesielt relevant om dere vedlikeholder en nettside eller en app, men er også relevant i utformingen av visuell kommunikasjon, både digital og analog. Bruk av farger og kontraster er de viktigste tingene dere bør tenke på for å gjøre deres visuelle kommunikasjon tilgjengelig for alle. Tekst som er viktig for å forstå budskapet bør ikke ligge oppå bilder i. I såfall bør teksten gjentas i alt-text (en tekst du legger inn på alle bilder som publiseres på nett) eller i bildetekst.
For dere som vedlikeholder nettsider finnes det mengder av god informasjon hos uutilsynet. Det er litt å sette seg inn i, så om du er helt ny, bør du sette av litt tid til å lære deg de elementære delene.
Les og lær mer om universell utforming hos uutilsynet.
🇪🇺 Personopplysningsloven, GDPR, samtykke
Siden juli 2018 har Norge forholdt seg til EUs personverforordning, GDPR (General Data Protection Regulation) - som er et sett med felles regler gjeldende for alle land i EU/EØS. I tillegg følger vi i Norge de nasjonale reglene som er satt i personopplysningsloven.
Personvern handler om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger. Typiske personopplysninger er navn, adresse, telefonnummer, e-postadresse, fødselsnummer. Et bilde kan være en personopplysning om personen som er avbildet er gjenkjennbar.
Også frivillige organisasjoner må forholde seg til GDPR. Dersom dere skal samle inn personopplysninger (som dere sannsynligvis skal eller allerede gjør) må dere lage en personvernerklæring. Denne skal beskrive rutinene deres rundt behandlingen av personopplysninger, hvilket behandlinsgrunnlag dere baserer dere på og hvordan man kan be om å bli slettet fra deres registre.
Frivillighet Norge har gode hjelpesider på alt om personvern og GDPR. Her finner du også et eksempel på en personvernerklæring for en frivillig organisasjon.
Samtykke
Dersom du ønsker å sende nyhetsbrev eller faste e-postutsendelser, SMSer eller annen direkte markedsføring til personer du har fått tilgang til personopplysninger om, trenger du et samtykke. Pass på at du har hentet inn dette i forkant av utsendingen.
MEN, en forening kan markedsføre egne produkter og tjenester overfor medlemmene sine uten forhåndssamtykke fra medlemmene. Les mer om medlemsopplysninger hos Datatilsynet.
Husk at det også kreves samtykke for å poste/dele bilder av andre. Også når samtykke er gitt, skal den som er avbildet kunne gi beskjed om å få fjernet bildet i ettertid. Dette er et krav dere må imøtekomme.
📈 Måling av markedsføringstiltak
Nå nærmer vi oss slutten på kurset, men det er et viktig punkt som gjenstår - nemlig måling av de tiltakene og den markedsføringen dere har gjort. Dette gjør vi for å se at innsatsen vår gir ønsket effekt, for å justere retning og bli bedre!
Aller først bør dere ha satt dere et mål. Vi kan skille mellom kvantitative og kvalitative mål.
🥅 Eksempler på mål:
Kvantitativt:
🎯 "Vi skal ha et gjennomsnitt på minimum 40 deltagere på quizkveldene våre dette vårsemesteret".
Kvalitativt:
🎯 "Dette semesteret skal vi skaffe oss flere medlemmer og bedre omdømme ved å snakke positivt om foreningen vår i alle naturlige settinger."
Hvordan nå målet?
Definer budskapet - hva vil dere oppnå?
Definer målgruppe - hvem snakker dere til?
Tilpass budskapet til mottaker og målgruppe.
Undersøk, gjør målinger og velg riktig kanal for kommunikasjonen.
Hvordan gjennomføre måling?
Evalueringsskjema etter arrangement.
Omtale og kommentarer på sosiale medier.
Direkte og uformell samtale med brukere.
"Fem på gata" - still de samme to-tre spørsmålene til fem tilfeldige på campus.
Spørreundersøkelse. Det finnes flere gratisvarianter, for eksempel Google Forms, SurveyMonkey eller Survio.
🏅 Gratulerer! Du er ferdig med kurset i markedsføring for studentforeninger. Nå er det bare å brette opp ermene og sette i gang med markedsføringen. Vi heier på deg!
ALT om ForeningSpørsmål om kurset eller foreninger?
Lurer du på noe i kurset eller trenger du hjelp med vervet ditt?
Kilder:
Takk til:
For deling av materiale, ressurser og erfaringsutveksling 🫶