Kurs i studentøkonomi: Kontostyring
Ved å opprette ulike kontoer til ulik bruk, vil du få en bedre oversikt over pengene dine og hvordan de skal brukes.
Lag flere kontoer
Start med å sette deg til rette med nettbanken din, og opprett forskjellige kontoer for forskjellige formål. Deretter er det bare å begynne å sette opp faste trekk fra lønnskontoen, basert på tallene i budsjettet ditt. Velkommen orden og oversikt!
Disse kontoene anbefaler vi at du oppretter:
💳 1. Brukskonto
Brukskonto er kontoen du har tilknyttet bankkortet ditt. På denne kontoen bør du ha kun de pengene som skal dekke variable kostnader.
💰 2. Lønnskonto
Vi anbefaler deg å ha en lønnskonto hvor all inntekten din samles. Grunnen til at du ikke bør få lønn og Lånekasse-utbetaling til brukskontoen er enkel: Fristelsen til å bruke opp pengene med én gang blir mindre!
Om du ønsker en egen lønnskonto, kan du gå inn i nettbanken og opprette en ny konto. Du må sende informasjon til Lånekassen og arbeidsgiver om at du har byttet kontonummer (slik at du får lånet og lønnen sendt til rett konto).
Lønnskontoen kan brukes til å fordele pengene ut til de andre kontoene. Du kan for eksempel overføre et beløp per uke over til brukskontoen din basert på budsjettet du har satt. Da vil du alltid vite at du har nok penger frem til neste lønning kommer.
Bruk litt tid på å sette opp ulike kontoer til ulikt bruk. Følelsen av kontroll på økonomien er følelsen av mestring!
📅 3. Konto for faste kostnader
En konto for faste kostnader er lurt! Da vet du at du alltid har penger til å betale de faste kostnadene hver måned. Sett opp et fast trekk på totalsummen av dine faste kostnader fra lønnskontoen på den datoen lønna kommer. Dette gjør du selv inne i nettbanken din.
🏦 4. Bufferkonto
En bufferkonto er en konto du bruker hvis noe har blitt ødelagt og du trenger å kjøpe noe nytt, eller det plutselig er en visdomstann som må trekkes eller kostbare medisiner som må kjøpes. Har du brukt mer enn planlagt en måned, og derfor trenger litt ekstra for å kunne kjøpe det du trenger før neste lån eller lønning kommer, kan også bufferkontoen være kjekk å ha.
Som student vil det være fornuftig å ha noen tusenlapper stående på bufferkontoen. For å spare opp til en buffer, kan det være smart å sette opp mikrosparing - hvor et lite beløp overføres til bufferkontoen hver gang du trekker bankkortet. Sett eventuelt opp et fast trekk fra lønnskontoen den dagen du får lønn.
Uforutsette utgifter kan være et uventet besøk hos tannlegen eller et flatt dekk. Det er da bufferkontoen kommer til sin rett!
Mellom 19-24 år?
Når du som er mellom 19-24 år bruker offentlig tannlege, betaler du kun 25% av tannlegeregningen!
🤑 5. Sparekonto
En sparekonto er en konto der du setter av penger til sparing, gjerne et fast beløp som trekkes fra lønnskontoen hver måned. Om du sparer til noe spesielt, for eksempel en ferie, så lag deg en plan for hvor mye du må spare hver måned og sett opp et fast trekk.
Sparekontoen kan du opprette selv i nettbanken og du vil typisk få en til to prosentpoeng bedre rente på denne (en såkalt høyrentekonto) fordi den er beregnet på langsiktig sparing.
Tenk for deg selv at sparekontoen er umulig å ta ut penger fra, dersom det ikke er noe du faktisk har spart opp til.
Tips for sparekonto og bufferkonto
Sett både bufferkonto og sparekonto som sparekonto med høyere rente og begrenset antall uttak/overføringer i nettbanken.
Du kan også velge å skjule kontoene i nettbanken eller rett og slett opprette sparekonto i en annen bank enn den vanlige banken din. Da blir det vanskeligere å bruke sparepengene!
🏠 6. BSU-konto
BSU betyr Boligsparing for unge, og er en spareordning som de fleste banker i Norge tilbyr til unge under 34 år. BSU-kontoen har gunstig rente og man får dessuten skattefordel av å spare i BSU (du betaler mindre skatt), så dersom du i fremtiden ønsker å kjøpe en bolig, bør du vurdere å spare i en slik konto.
Du kan spare et årlig maksbeløp og et maksimalt totalbeløp frem til og med det året du fyller 33 år. Pengene du sparer i BSU kan bare brukes til bolig.
Sparebank1 har mye god informasjon om BSU-sparing.
I dette regnestykket fra Sparebank1 ser du hvor mye du får i skattefradrag når du sparer det maksimale BSU-beløpet på ett år (tilsvarer kr 2292,- spart per måned).
Les mer om BSU, beløpsgrensene og hvordan sparepengene kan brukes hos Skatteetaten.