Overordnet risikobilde for Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge

fre. 01 jul.

Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge har i arbeidet med åpenhetsloven etablert et overordnet bilde av risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter.

Studentsamskipnaden i Sørøst-Norges arbeid med aktsomhetsvurderinger (Åpenhetsloven) tar utgangspunkt i prinsippene og veiledningen i FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP, 2011) og OECDs modell for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv (OECD, 2018).

Ved Studentsamskipnaden i Sørøst-Norges etablering av et overordnet bilde av risiko for brudd på menneske- og arbeidstakerrettigheter, benyttes ulike kilder.

Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge benytter blant annet følgende kilder i den innledende fasen:

I videre kartlegging og prioritering prioritert i arbeidet med aktsomhetsvurderinger benytter Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge:

Det innledende kartleggingsarbeidet danner grunnlaget for videre prioritering av kartlegging og tiltak der Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge har mest negativ påvirkning. Prioritering av mest negativ påvirkning innebærer å rette innsatsen mot risiko for mest alvorlige risiko og brudd på menneskerettigheter, korrupsjon og miljø. Å prioritere risiko betyr ikke at noen rettigheter er viktigere enn andre eller, at det ikke gjøres noe med andre ting. Det betyr at det noe er så alvorlig at det prioriteres først.

Prioriteringen vurderes ut fra tre forhold/faktorer:

  • Scale = Skala - Alvorlighetsgrad for menneskene som rammes

  • Scope = Omfang - Antall som er berørt

  • Remediability = Reverserbart - Mulighet for å rette opp – (eks. om noen mister en hånd eller dør – skaden er ikke mulig å få tilbake til før skaden).

Det overordnede risikobildet for Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge baseres på organisasjonens virksomhetsområder:

  • Kafé og kantinedrift

  • Bokhandler

  • Treningssenter

  • Barnehage

  • Eiendomsdrift og eiendomsutvikling

  • Helse

  • Administrasjon

Resultatene av det overordnede kartleggingsarbeidet viser frem til nå, at Studentsamskipnaden i Sørøst-Norge, kjøper produkter innen produktkategorier som anses som høyrisikokategorier.

Overordnede høyrisikokategorier som er identifisert:

  • Kjøp av bygg- og anleggsmaterialer

  • Kjøp av elektronikk og IKT

  • Kjøp av mat og drikke

  • Kjøp av kontorrekvisita

  • Kjøp av leke- og idrettsutstyr

  • Kjøp av tekstiler, arbeidsklær og fottøy

  • Kjøp av biler og andre kjøretøy

Generelt vet vi at lenger og mer kompliserte leverandørkjeder øker risikoen for brudd på menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Et vesentlig skille i kartleggingen er derfor basert på norskproduserte varer og importerte varer, der import utgjør en vesentlig høyere risiko i kartleggingen. Dette vil være av betydning for videre kartlegging og prioritering av risiko i SSN.